Ièn og Yèn gikk til byen så møtte de Jèn men ville ikke se den.
Sist uke jobbet vi med et rettskrivningsverksted i klassen vår. I forveien hadde elevene gjennomført en Carlsten test, og på grunnlag av denne fikk vi kartlagt hva elevene måtte jobbe videre med. Det kom fram av testen at dobbelkonsonanter, sammensatte ord, i og y og skj, kj lyder var noe som elevene måtte jobbe mer med.
På bakgrunn av dette bestemte vi oss for å gjennomføre et rettskrivningsverksted der hver av oss studentene tok for oss en av tingene nevnt ovenfor. Elevene rullerte så fra den ene stasjonen til den andre i grupper, med 15 minutter på hver gruppe.
Jeg hadde ansvaret for å lære elevene om doblekonsonanter. Hva er en dobbelkonsonant? Hvordan lyder reglene for når vi skal ha dobbelkonsonant og når vi ikke skal ha det? Er det når det er kort vokallyd vi skal ha dobbelkonsonant eller er det når det er lang vokallyd? Hva med unntakene?
Jeg lagde et oppgavesett med noe differensierte oppgaver. Elevene skulle gå gjennom en tekst jeg hadde skrevet for å finne 9 feil som jeg hadde skrevet inn i teksten. Dette fordi det ofte viser seg at elevene begynner å nøle når de selv skal rette noe som er skrevet feil. Neste oppgave gikk ut på å skrive ord som ender på m i flertall. For eksempel dam, lam, hjem. Hvorfor? Jo fordi de skulle lære regelen om dobbelkonsonanter når ordet ender på m.
På sluttet av oppgavesettet var det gule oppgaver, dvs oppgaver til de av dem behersket dette godt og trengte flere utfordringer. Vi gjennomgikk hovedreglene for substantiv – med ord som ender på – er og -el forenkler vi dobbeltkonsonantene i flertall. Det samme gjorde vi for verb og adjektiv. Elevene gikk deretter i gang med oppgaver der de skulle skrive ord slik som spiller, tygger, skjønner i perfektum.
Mot slutten av tiden gjennomgikk vi på gruppestasjonen de 4 første oppgavene. Her skulle elevene begrunne ved hjelp av reglene til dobbelkonsonanter hvorfor de løste oppgaven på den måten de gjorde. Her så man at de av elevene som til vanlig sliter med å mestre blomstret opp da det viste seg at de hadde fått til oppgavene. Dette beviste bare at med tettere oppfølging av lærer kan selv de elevene som hadde skåret svakest på testen få det til.
Etter å ha gjennomført rettskrivningsverkstedet kom vi i enighet fram til at elevene hadde hatt stort utbytte av verkstedet. Ved å sitte i grupper på 6 personer med en lærer tilstedet på hver gruppe får elevene mulighet til tettere oppfølging og hjelp med oppgavene.
På bakgrunn av dette bestemte vi oss for å gjennomføre et rettskrivningsverksted der hver av oss studentene tok for oss en av tingene nevnt ovenfor. Elevene rullerte så fra den ene stasjonen til den andre i grupper, med 15 minutter på hver gruppe.
Jeg hadde ansvaret for å lære elevene om doblekonsonanter. Hva er en dobbelkonsonant? Hvordan lyder reglene for når vi skal ha dobbelkonsonant og når vi ikke skal ha det? Er det når det er kort vokallyd vi skal ha dobbelkonsonant eller er det når det er lang vokallyd? Hva med unntakene?
Jeg lagde et oppgavesett med noe differensierte oppgaver. Elevene skulle gå gjennom en tekst jeg hadde skrevet for å finne 9 feil som jeg hadde skrevet inn i teksten. Dette fordi det ofte viser seg at elevene begynner å nøle når de selv skal rette noe som er skrevet feil. Neste oppgave gikk ut på å skrive ord som ender på m i flertall. For eksempel dam, lam, hjem. Hvorfor? Jo fordi de skulle lære regelen om dobbelkonsonanter når ordet ender på m.
På sluttet av oppgavesettet var det gule oppgaver, dvs oppgaver til de av dem behersket dette godt og trengte flere utfordringer. Vi gjennomgikk hovedreglene for substantiv – med ord som ender på – er og -el forenkler vi dobbeltkonsonantene i flertall. Det samme gjorde vi for verb og adjektiv. Elevene gikk deretter i gang med oppgaver der de skulle skrive ord slik som spiller, tygger, skjønner i perfektum.
Mot slutten av tiden gjennomgikk vi på gruppestasjonen de 4 første oppgavene. Her skulle elevene begrunne ved hjelp av reglene til dobbelkonsonanter hvorfor de løste oppgaven på den måten de gjorde. Her så man at de av elevene som til vanlig sliter med å mestre blomstret opp da det viste seg at de hadde fått til oppgavene. Dette beviste bare at med tettere oppfølging av lærer kan selv de elevene som hadde skåret svakest på testen få det til.
Etter å ha gjennomført rettskrivningsverkstedet kom vi i enighet fram til at elevene hadde hatt stort utbytte av verkstedet. Ved å sitte i grupper på 6 personer med en lærer tilstedet på hver gruppe får elevene mulighet til tettere oppfølging og hjelp med oppgavene.
posted by Marylou at 9:53 AM
2 Comments:
Hei Maja! Siden vi nok en gang har sittet sammen og planlagt, føler jeg ikke at det er så mye å si. Men jeg synes, som jeg skriver i min egen blogg, at verksted var en veldig fin måte å jobbe med rettskrivning på. Deilig å ha mulighet til å faktisk SJEKKE at alle har skjønt hva du snakker om. Og som jeg også har sagt til deg tidligere, synes jeg at du hadde laget et veldig variert opplegg rundt dobbeltkonsonant! Noe for en hver smak;)Ser frem til å begynne med eksamensforberedelser nå! Siden vi hadde det så trivelig i fjor, har jeg høye forventninger til deg, som veileder, punchball og medfniser! Klem;)
Lurt med stasjoner!! Lærte dere studentene også litt ortografi, kanskje.....?
Post a Comment
<< Home