Lærer,profesora, teacher
Kommentar til Kirstens blogg
Det har under Clemets regime vært mye snakk om nivået på lærerne, bråk i klassene og slappe studenter som kommer inn med 2 i snitt fra videregående. Hun mente med mange andre at nivået ville bli bedre med å sette et krav til minimum karakteren 3 i matte og norsk fra videregående, for å komme inn på lærerhøyskolen. Jeg personlig må si jeg funderer litt over akkurat dette. Jeg tror ikke at vi vil få mer kvalifiserte lærere ved å høyne inntakskravene til lærerhøyskolen. Hva hjelper vel det når de som før kom inn med 2 i gjennomsnitt allikevel kom seg helskinnet gjennom lærerhøyskolen? Hva med å høyne krava for å bestå lærerhøyskolen? Det er vel ikke det som du kan før du begynner som er viktigst, men hva du kan når du er ferdig? Dette er en debatt som kan tas der mange trolig vil trekke frem at en rekke studenter består på grunn av interne sensorer, hva det koster en høyskole å stryke en student osv…
Et annet viktig tema som har versert mye i media i det siste er den lave kompetansen på matematikklærere. Selv må jeg få komme med et forslag her. Hva med å dele lærerutdanninga på småskole, mellomtrinn og ungdomskole? Og ikke minst ville det ikke vært bedre om norske lærere slik som i mange andre land valgte linjer innenfor studiet? Ofte viser det seg at enten liker man språk og samfunnsfag eller så liker man matematikk. Hva med å la studentene velge mer fritt mellom realfag og språkfag? Dette tror jeg er noe som ville ha hevet standarden på læreren mye, da en ville fått lærere som brenner for fagene de underviser i.
Når det kommer til fokuset på bråk og svake elever i det norske skole, savner jeg at den mulige grunnen til at vi skårer dårligere enn land som for eksempel Finland på dette. Den norske skolen har full integrering i motsetning til flere andre land som skårer høyere enn Norge. Dette innebærer en helt annen skolehverdag for norske barn enn andre. Faglig sett er det nettopp på grunn av integreringen også store forskjeller i skolen. Denne debatten om full integrering og om dette er den beste måten å løse det på ønsker jeg ikke gå nærmere inn på.
Norske elever bråker mest av alle….javel,men hva menes med bråk? Selv mener jeg ut fra egne praksiserfaringer at det er viktig at barna får samarbeide og diskutere i timene. Det er så klart et visst støynivå som ikke må brytes om elevene skal få arbeidsro og mulighet til å lære noe. Allikevel må jeg si jeg blir litt provosert når lærerne går og hysjer på elevene hele tiden. La dem diskutere og samarbeide! Det er ikke etter min mening normalt at barn i 7-12 års alderen skal sitte stille en hel dag. Dette tror jeg flere av lærerne ute i skolen i dag må bli flinkere til å jobbe med. Det skulle tross alt ikke være altfor vanskelig ettersom L97 oppfordrer til mye samarbeid og estetisk jobbing.
Det har under Clemets regime vært mye snakk om nivået på lærerne, bråk i klassene og slappe studenter som kommer inn med 2 i snitt fra videregående. Hun mente med mange andre at nivået ville bli bedre med å sette et krav til minimum karakteren 3 i matte og norsk fra videregående, for å komme inn på lærerhøyskolen. Jeg personlig må si jeg funderer litt over akkurat dette. Jeg tror ikke at vi vil få mer kvalifiserte lærere ved å høyne inntakskravene til lærerhøyskolen. Hva hjelper vel det når de som før kom inn med 2 i gjennomsnitt allikevel kom seg helskinnet gjennom lærerhøyskolen? Hva med å høyne krava for å bestå lærerhøyskolen? Det er vel ikke det som du kan før du begynner som er viktigst, men hva du kan når du er ferdig? Dette er en debatt som kan tas der mange trolig vil trekke frem at en rekke studenter består på grunn av interne sensorer, hva det koster en høyskole å stryke en student osv…
Et annet viktig tema som har versert mye i media i det siste er den lave kompetansen på matematikklærere. Selv må jeg få komme med et forslag her. Hva med å dele lærerutdanninga på småskole, mellomtrinn og ungdomskole? Og ikke minst ville det ikke vært bedre om norske lærere slik som i mange andre land valgte linjer innenfor studiet? Ofte viser det seg at enten liker man språk og samfunnsfag eller så liker man matematikk. Hva med å la studentene velge mer fritt mellom realfag og språkfag? Dette tror jeg er noe som ville ha hevet standarden på læreren mye, da en ville fått lærere som brenner for fagene de underviser i.
Når det kommer til fokuset på bråk og svake elever i det norske skole, savner jeg at den mulige grunnen til at vi skårer dårligere enn land som for eksempel Finland på dette. Den norske skolen har full integrering i motsetning til flere andre land som skårer høyere enn Norge. Dette innebærer en helt annen skolehverdag for norske barn enn andre. Faglig sett er det nettopp på grunn av integreringen også store forskjeller i skolen. Denne debatten om full integrering og om dette er den beste måten å løse det på ønsker jeg ikke gå nærmere inn på.
Norske elever bråker mest av alle….javel,men hva menes med bråk? Selv mener jeg ut fra egne praksiserfaringer at det er viktig at barna får samarbeide og diskutere i timene. Det er så klart et visst støynivå som ikke må brytes om elevene skal få arbeidsro og mulighet til å lære noe. Allikevel må jeg si jeg blir litt provosert når lærerne går og hysjer på elevene hele tiden. La dem diskutere og samarbeide! Det er ikke etter min mening normalt at barn i 7-12 års alderen skal sitte stille en hel dag. Dette tror jeg flere av lærerne ute i skolen i dag må bli flinkere til å jobbe med. Det skulle tross alt ikke være altfor vanskelig ettersom L97 oppfordrer til mye samarbeid og estetisk jobbing.
posted by Marylou at 7:52 AM
6 Comments:
The iPod Video Has Arrived
I'm a huge ipod fan and for the iPod Video to finally make its debut I'm in nothing but awe.
If juice monavie is interesting to you, please visit my site. It pretty much covers juice monavie stuff too.
Mye interessant, Maja, men jeg skal kommentere bare en av de tingene du tar opp, nemlig utformingen av lærerutdanningen. Jeg er så enig med deg om at lærerstudenter burde fått velge hvilke fag de skal fordype seg i, ut fra hvilke evner og interesser de har. Det at alle i de to første årene på almennlærerutdanningen må ha både KRL, norsk og matematikk, synes jeg ikke noe om, og tror som deg at kvaliteten blir dårligere av det.
Nei, opplegget på universitetets lærerutdanning er da mye, mye bedre, synes jeg. Der tar du først et halvt år forberedende (filosofi og et par valgfag), deretter to go et halvt år med de fagene du liker, f.eks. norsk og historie eller matematikk og fysikk, for deretter å ta et år på PPU (det jeg går på nå) der du lærer didaktikken og pedagogikk og har praksis høst og vår, 7 uker hver gang. Genialt! Da sikrer du deg lærere som er dyktige innen sine fag, fordi de har fått fordype seg i det de er gode på.
Rart at ikke lærerutdanningen på høgskolene ikke tar etter den ordningen, for de har jo akkurat samme tid til rådighet, nemlig fire år.
Enig med deg Trude, når det kommer til universitetets lærerutdanning. Vurderer sterkt selv å hoppe over neste år til uio, kommer ann på om jeg kommer inn på høyskolen i oslo eller ikke. Vet du forestn om jeg får brukt noe av det jeg har hatt disse årene i Drammen?hmm...
Uansett jeg vet jeg kommer til å bli en bedre religions, samfunnsfags osv lærer enn matematikk lærer...jeg liker det ikke selv og hvordan skal jeg da klare å inspirere elevene til det?
maja
Artig at dere har begynt å diskutere dette med lærerutdanningen og organiseringen av den. I Norge har vi en lang tradisjon for utdanne det vi kan si er allmennlæreren og klasselæreren. Det skal nettopp være en person med bredde i kompetansen, og som kan ha elevene i mange ulike fag, slik skolen vår er organisert på småtrinnet og mellomtrinnet. Universitetets lærerutdanning tar seg i større grad av en lærerutdanning mot spesifikke fag. Og så vidt jeg vet, får gir man ikke der opplæring rettet spesielt mot småskolen, slik vi gjør i allmennlærerutdanningen, heller ikke i de fagene man velger. I allmennlærerutdanningen skal man velge fag de to siste årene, og da kommer valgfriheten og fordypningen inn der. Tidligere var det enda flere obligatoriske fag i lærerutdanningen er det nå, faktisk. De som har lyst til å bli lærere, må jo derfor vurdere hvilke av disse utdanningsveiene de mener passer best for dem, ut fra interesser og anlegg.
Hei!
Veldig interessant innlegg, Maja! Du tar opp emner som virkelig er viktige!
>Til det siste først; Det er vel ikke bevist at elevene lærer mer når det er helt stille i klasserommet? Dette var noe vi snakket mye om under praksis også. Det er nok viktig som lærer å få frem ordentlig når det skal være arbeidsro, og når det er lov å prate og samarbeide. I klassen jeg var i (2.klasse) hang læreren opp et skilt med A når det skulle være arbeidsro. Elevene tok den!Nå spørs det om dette fungerer på høyere trinn,da...
Det du skriver om lærerutdanningen er jeg så enig i! Jeg skulle ønske det var en mer valg i fordypning på ihvertfall barneskole og ungdomsskole de siste to årene. Jeg vet at enkelte høyskoler tilbyr matematikk for ungdomsskole f.eks. Dette syns jeg er veldig positivt, men desverre er det ikke så mange som tilbyr dette, tror jeg... Dette er jo faktisk noe det hadde gått an å ta opp i klassen i forbindelse med fagvalg neste år!? Ihvertfall når det gjelder matte. Vet ikke hvordan det er med andre fag!??
- Elisabeth
Hei Maja, og jeg kan si meg så enig, så enig i det du sier om utformingen av utdanningen vi er i ferd med å ta. Selv er jeg intet annet enn totalt uinteressert i matematikk.. ja, jeg kan bare ikke lyve og si annet... Og ikke bare er jeg uinteressert, men jeg blir litt småmuggen av å måtte drive på med det også. Det er nemlig så mye jeg synes er gøy å lære meg, og som jeg kunne brukt tiden på.. Og jeg ønsker IKKE å undervise i det faget, sånn er det bare.
Dog er det vel som Kirsten sier, slik at vi skal kunne undervise i alt. Men jeg er enig med trønderTrud og forfatterinnen av denne blogg i at lærerkvaliteten nok ikke blir bedre av at dette. Jeg innser det nemlig, at skulle jeg havne på småskolen (hvilket ikke helt er planen på det nuværende tidspunkt), blir muligens kvaliteten på min undervisning varierende. Ikke fordi jeg ønsker det slik, men fordi det er et helt naturlig utfall av det hele.
Og til syvende og sist Maja: jeg har en idè for hvordan du skal komme deg inn i Oslo neste år! Skyld på tenna... er ikke det et form for handicap kanskje???? føles sånn:-)
Elinsen
Post a Comment
<< Home