Majas blogg

2006-02-16T04:29:00.000-08:00

da er denne bloggen, død og begravet. Vil få takke for deltakelse i begravelsen og håper vi ses på blogg ved en senere anledning...

Du vil minnes og hedres over ditt minne.

takk for alt og hvil i fred, kjære blogg

på vegne av familien

maja

Majas blogg: Majas blogg

2006-02-01T02:17:00.000-08:00

ja da vil jeg benytte studnen til å ærklære denne bloggen for nedlagt!

adios

Majas blogg: Majas blogg

Majas blogg

2005-12-16T05:47:00.000-08:00

hei

rot litt anngående 1 og 2 orden i sist blogg. mener selvfølgelig at matte aldri vil bli et språk av 1 orden for meg!

okay god jul alle sammen

Majas blogg

2005-12-10T14:44:00.000-08:00

ja så var endelig matematikk eksamen over! Den skapte mange frustrasjoner hos meg på forhånd, og jeg er lettet det er over. Den halvtimen der kan sammenlignes med intens tannverk!

Både innenfor norsk og matematikk snakkes det om språk av 1 og 2 orden. Og en ting jeg er sikker på:

Matematikk vil aldri for meg bli et språk av 2 orden, det er helt klart! Det er og vil bli et språk av 1 orden. Nærmest et fremmedspråk som er umulig å lære seg, nesten som jeg tipper urdu ville vært lettere for meg å lære enn det matematiske språk. Men når det er sagt, øving gjør mester og vi får se hva jeg sier til våren etter et halvt år til med matematikk. Uansett er det ubeskrivelig deilig å være ferdig med eksamen...bare en igjen før jul...

lykke til alla samman

lese-skrive-lese

2005-11-14T04:51:00.000-08:00

lese lese lese

Jeg har panikk! Tør å ærlig innrømme det. Hvordan skal jeg komme gjennom alt pensum før eksamen når vi både har mappeoppgaver i norsk og matematikk bare få uker før eksamen? Praksis satte meg helt ut av alt. Fem uker borte fra skolen ble etter min mening for mye, i og med at dette semesteret er så kort.

Men jeg har begynt sakte,men sikkert å lese meg opp til eksamen. Jeg sliter med å finne ut hva som er viktigst og hva som kan leses litt mindre nøye.

Jeg er snart ferdig med sammendrag til Grammatikken i bruk, og jeg må si jeg er litt stolt over det. Den er ikke den letteste boken å lese denne boken til Hildegunn.

Lykke til - til alle medstudenter, dere synes vel ikke det er så særlig mye lettere enn det jeg synes, tror jeg.

Sult

2005-10-30T23:47:00.000-08:00

Bokanmeldelse av boken Sult av Knut Hamsun

Boken Sult er skrevet av Knut Hamsun. Boken kom ut for første gang i 1890. Dette er en av de mest sentrale romanene i Knut Hamsuns forfatterskap, og hans store gjennombrudd.

Romanen Sult utspiller seg i Kristiania på slutten av 1800 tallet. Boken handler om en sulten mann i Kristianias gater på leiting etter jobb og et sted å sove for natten. Hovedpersonen er i likhet med Hamsun skribent, og ønsker å livnære seg av sin skriving. Han sliter med å skaffe seg penger til mat, og går ofte rundt sulten, derav bokens tittel Sult. Han sover ofte under en busk eller på en benk i parken

Det som går igjen i boken er en manns fortvilte søken etter noe å spise og hva hungeren gjør med en mann. I perioder har han ikke fått føde på flere dager, og en får her beskrevet hvordan sulten river i kroppen og forvirrer sinnet hans. Det som gjør boken spesiell er etter min mening hvordan forfatteren setter leseren inn i hovedpersonens sinnstilstand, om hva sulten gjør med en manns sinnstilstand. Boken slutter med at hovedpersonen forlater Kristiania og får seg jobb på en båt som skal til England.

Mange mener boken bygger på selvopplevde hendelser. Noe det kanskje kan være sannhet i, i og med at Hamsun som ung selv drømte på lik linje med hovedpersonen i boken om å bli forfatter. Dette er en bok som jeg har lest flere ganger og som jeg mener er et av de største verkene til Hamsun. Boken har et noe tungt språk å lese, men som er så godt skrevet at den blir lett å lese. Dette er en bok som havner under sjangeren realismen som kom på slutten av 1800 tallet. En bok som på en hard og ærlig måte skildrer en sulten manns vandring på nattestid i det kalde Kristiania.

Ièn og Yèn gikk til byen så møtte de Jèn men ville ikke se den.

2005-10-16T09:53:00.000-07:00

Sist uke jobbet vi med et rettskrivningsverksted i klassen vår. I forveien hadde elevene gjennomført en Carlsten test, og på grunnlag av denne fikk vi kartlagt hva elevene måtte jobbe videre med. Det kom fram av testen at dobbelkonsonanter, sammensatte ord, i og y og skj, kj lyder var noe som elevene måtte jobbe mer med.

På bakgrunn av dette bestemte vi oss for å gjennomføre et rettskrivningsverksted der hver av oss studentene tok for oss en av tingene nevnt ovenfor. Elevene rullerte så fra den ene stasjonen til den andre i grupper, med 15 minutter på hver gruppe.

Jeg hadde ansvaret for å lære elevene om doblekonsonanter. Hva er en dobbelkonsonant? Hvordan lyder reglene for når vi skal ha dobbelkonsonant og når vi ikke skal ha det? Er det når det er kort vokallyd vi skal ha dobbelkonsonant eller er det når det er lang vokallyd? Hva med unntakene?

Jeg lagde et oppgavesett med noe differensierte oppgaver. Elevene skulle gå gjennom en tekst jeg hadde skrevet for å finne 9 feil som jeg hadde skrevet inn i teksten. Dette fordi det ofte viser seg at elevene begynner å nøle når de selv skal rette noe som er skrevet feil. Neste oppgave gikk ut på å skrive ord som ender på m i flertall. For eksempel dam, lam, hjem. Hvorfor? Jo fordi de skulle lære regelen om dobbelkonsonanter når ordet ender på m.

På sluttet av oppgavesettet var det gule oppgaver, dvs oppgaver til de av dem behersket dette godt og trengte flere utfordringer. Vi gjennomgikk hovedreglene for substantiv – med ord som ender på – er og -el forenkler vi dobbeltkonsonantene i flertall. Det samme gjorde vi for verb og adjektiv. Elevene gikk deretter i gang med oppgaver der de skulle skrive ord slik som spiller, tygger, skjønner i perfektum.

Mot slutten av tiden gjennomgikk vi på gruppestasjonen de 4 første oppgavene. Her skulle elevene begrunne ved hjelp av reglene til dobbelkonsonanter hvorfor de løste oppgaven på den måten de gjorde. Her så man at de av elevene som til vanlig sliter med å mestre blomstret opp da det viste seg at de hadde fått til oppgavene. Dette beviste bare at med tettere oppfølging av lærer kan selv de elevene som hadde skåret svakest på testen få det til.

Etter å ha gjennomført rettskrivningsverkstedet kom vi i enighet fram til at elevene hadde hatt stort utbytte av verkstedet. Ved å sitte i grupper på 6 personer med en lærer tilstedet på hver gruppe får elevene mulighet til tettere oppfølging og hjelp med oppgavene.

Lærer,profesora, teacher

2005-10-14T07:52:00.000-07:00

Kommentar til Kirstens blogg

Det har under Clemets regime vært mye snakk om nivået på lærerne, bråk i klassene og slappe studenter som kommer inn med 2 i snitt fra videregående. Hun mente med mange andre at nivået ville bli bedre med å sette et krav til minimum karakteren 3 i matte og norsk fra videregående, for å komme inn på lærerhøyskolen. Jeg personlig må si jeg funderer litt over akkurat dette. Jeg tror ikke at vi vil få mer kvalifiserte lærere ved å høyne inntakskravene til lærerhøyskolen. Hva hjelper vel det når de som før kom inn med 2 i gjennomsnitt allikevel kom seg helskinnet gjennom lærerhøyskolen? Hva med å høyne krava for å bestå lærerhøyskolen? Det er vel ikke det som du kan før du begynner som er viktigst, men hva du kan når du er ferdig? Dette er en debatt som kan tas der mange trolig vil trekke frem at en rekke studenter består på grunn av interne sensorer, hva det koster en høyskole å stryke en student osv…

Et annet viktig tema som har versert mye i media i det siste er den lave kompetansen på matematikklærere. Selv må jeg få komme med et forslag her. Hva med å dele lærerutdanninga på småskole, mellomtrinn og ungdomskole? Og ikke minst ville det ikke vært bedre om norske lærere slik som i mange andre land valgte linjer innenfor studiet? Ofte viser det seg at enten liker man språk og samfunnsfag eller så liker man matematikk. Hva med å la studentene velge mer fritt mellom realfag og språkfag? Dette tror jeg er noe som ville ha hevet standarden på læreren mye, da en ville fått lærere som brenner for fagene de underviser i.

Når det kommer til fokuset på bråk og svake elever i det norske skole, savner jeg at den mulige grunnen til at vi skårer dårligere enn land som for eksempel Finland på dette. Den norske skolen har full integrering i motsetning til flere andre land som skårer høyere enn Norge. Dette innebærer en helt annen skolehverdag for norske barn enn andre. Faglig sett er det nettopp på grunn av integreringen også store forskjeller i skolen. Denne debatten om full integrering og om dette er den beste måten å løse det på ønsker jeg ikke gå nærmere inn på.

Norske elever bråker mest av alle….javel,men hva menes med bråk? Selv mener jeg ut fra egne praksiserfaringer at det er viktig at barna får samarbeide og diskutere i timene. Det er så klart et visst støynivå som ikke må brytes om elevene skal få arbeidsro og mulighet til å lære noe. Allikevel må jeg si jeg blir litt provosert når lærerne går og hysjer på elevene hele tiden. La dem diskutere og samarbeide! Det er ikke etter min mening normalt at barn i 7-12 års alderen skal sitte stille en hel dag. Dette tror jeg flere av lærerne ute i skolen i dag må bli flinkere til å jobbe med. Det skulle tross alt ikke være altfor vanskelig ettersom L97 oppfordrer til mye samarbeid og estetisk jobbing.

Pos

2005-10-05T03:54:00.000-07:00

En faglig refleksjon rundt norsken i praksis

I 6 klasse hvor jeg har praksis har vi jobbet med prosessrettet skriving ukene før høstferie. Alex startet det hele med å lære elevene om foredrag( hva er et foredrag? hva burde et foredrag inneholdet? Hvordan skal et foredrag fremføres?). Elevene har vært ivirge om oppgaven. Vi har jobbet gjevnt med dette i norsktimene, og etter første utkastet gikk elevene i grupper hvor de skulle gi hverandre konstruktiv kritikk på hva de hadde skrevet. Vi var opptatt av at elevene skulle fokusere mye på det positive, og gav dem noen rettningslinjer når det gjalt hva de kunne be hverandre forbedre. Blant annet ba vi dem se etter faktastoff i hverandres foredrag, hvorfor hadde de valgt det temaet som de hadde? og hvordan hadde de skrevet det? var det fullt av fyllord? osv

Elevene fikk så tid til å jobbe med et nytt utkast av foredraget sitt, på bakgrunn av de tilbakemeldingene hadde fått. Neste repsonsrunde gikk ut på at elevene leste foredraget for oss studentene, der også øvingslæreren var med for å se hvordan vi valgte å kommentere foredragene til elevene. Denne gangen hadde vi først og fremst lagt vekk på hvordan elevene fremførte foredraget. Så de ned i boka når de leste? Snakket de med tydelig og høy stemme? Dette var en lærerik prosess også for oss studenter, da man må ta hensyn til de ulike elevene og deres nivå faglig sett når man skal gi tilbakemelding. Det som er veldig godt jobbet for en, kan være mindre bra fra en annen, alt etter nivået de er på.

Elevene fremførte så foredragene foran hele klassen torsdagen før høstferien. Det var ingen av elevene som ikke turde stå foran hele klassen, noe som jeg tror kommer av nettopp pos runden de hadde vært gjennom. Ved å la elevene forbedre sin egen tekst flere ganger tror jeg de følte seg mye tryggere og bedre forberedt til å holde foredraget for klassen.

Litt selvkritikk må nok vi studenter ta. Da elevene holdt sine foredrag for hele klassen gav vi til tider tilbakemeldinger om hva de kunne ha forberedt for at det skulle blitt enda bedre. Dette kom vi fram til i felleskap at ikke var så lurt. Når elevene hadde vært gjennom flere runder med pos allerede ville det nok vært lurest å kun fokusere på det posititve etter selve foredraget. Men det er jo dette praksis er til for... å prøve, feile og lære.

Neste uke skal vi igang med tverrfaglig prosjekt, nowe jeg ser kjempemye fram til! Så da kommer det flere innlegg fra praksisen på bloggen min.

Politica

2005-09-09T14:12:00.000-07:00

Vel og merke skulle vel dette strengt tatt være en skolerelatert blogg. I og med at jeg allerede har brukt bloggen flittig til å få medfølelse for mine tannhistorier i det siste, kan jeg vel også bruke litt plass til politikk også. Etter min mening er jo også dette skolerelatert og svært viktig for oss som studenter...mye har skjedd siden denne regjeringen overtok som påvirker oss som lærerstudenter.

I diverse medier har det den siste tiden stått skrevet mye om landets studenter som ikke benytter seg av stemmeretten sin. Morgenbladet oppgav at kun 60 % av landets studenter velger å stemme ved storstingsvalget. Er det ikke studentene som skal være de mest engasjerte samfunnsborgerene? Er det ikke vi som skal være opptatt av hva vi enda arver?

Årets valg bærer preg av de vanlige sakene, eldre, barnehagepriser, skolen og tildels terrorberedskapen i Norge. Jeg har prøvd å følge med i aviser, på tv debatter og lignende for å finne "mitt" parti ( selv om jeg allerede var ganske sikker i min sak). Jeg må innrømme at jeg blir provosert som få over oppsluttningen til diverse partier i mitt hjemfylke som lover billigere bensin og lavere skatter...Men nå er det jo slik at de fleste av oss blir ekstra engasjerte i saker som angår oss personlig, f eks lavere skatter for noen, bensinpriser for andre og barnehageplasser for småbarnsforeldre. I mitt tilfelle er det dagens stipend og lån til studenter må jeg innrømme. Vi lever i dag på 6000 kr i mnd ( 6500kr for mitt vedkommende før regjeringen valgte å delvis fjerne reisestipendet). Dagens regjerning valgte for en tid tilbake å stemme mot et stortingsforslag om å øke studiestøtten fra 70 000 til 80 000kr( dette ble vedtatt mot regjeringens stemmer) samt og øke stipendandelen med ytteligere 10%. Vi har mistet studierabatten på Nsb og fått reduserte rabatter på kollektivtrafikken. 6000 kr i måneden er ikke mye å leve av...det tror jeg de fleste studenter med en husleie på minimum 2500 kr ( og det er umulig å oppdrive nesten) kan skrive under på.

Så la oss endelig håpe noen vil gjøre noe med dette, slik at vi som studenter får mer penger å slipper å jobbe ved siden av, og heller kan konsentrere oss om det vi skal...nemmelig å studere på fulltid. Det levnes vel liten tvil om at studenter med tid til å studere på heltid også vil være studenter som får bedre karakterer, og som vil være enda bedre faglig rustet til arbeidslivet.

Bruk stemmeretten din, så kan du i alle fall opprettholde retten til å klage om det ikke går som du skulle ønsket!

Tenner til besvær

2005-09-08T07:19:00.000-07:00

Lykkelig og glad våknet jeg i dag med tanken om at IDAG skal jeg endelig få meg en sikkelig rotfylling i min jeksel 23 i underkjeven, min såkalte tyggetann som tannlegen min kaller den. Vel jeg våknet og kjente at joa murringen i tannen var ennda ikke borte. Min nye tannlege Paal bestemte at ny midlertidig rotfylling måtte legges i og med at betennelsen ikke var over. Dvs alt i alt enda mer penger må legges igjen hos en av disse menneskene som tjener så fett på andres smerte. Han ville prøve seg uten bedøvelse for å se om jekselen min var død, noe jeg lot han begynne med. Men i og med at det har murret i denne vakre jekselen min, så jeg det som svært vanskelig å tro at den var død...kan en død jeksel murre? Så jeg gjorde som de fleste av oss kanskje ville gjort. Jeg faket og sa det begynte gjøre vondt, noe som resulterte i at Paal gav meg en av disse behaglige bedøvelsessprøytene sine. Det er greit å spare på det man kan spare hos tannlegen, men 80 kr er den bedøvelsen virkelig verdt!

Så da er det bare å vente til 21 september å se om jeg kan få lappet igjen dette for godt eller om jeg skal ut med enda mer grunker til mennene i hvit som tar seg så altfor godt betalt for andres smerte!

Fortsettelse følger....

Nordnorsk talemål

2005-09-07T12:16:00.000-07:00

Muntlig språk.

Det er dette de siste 2 dagers forelesninger har handlet om. Bruker man tungen når man utaler t? Hva med tungeryggen når man uttaler l? Fonetikk, fonologi, ortografi og grafemer er noe av hva vi har vært innom iløpet av forelesningene. Grafemer er for de av dere som ikke vet, fagspråket for bokstavene våre. Jeg er bedt om å reflektere over det muntlige språket, og hva ville vel ikke vært mer naturlig for meg enn den nordnorske dialekten. Selv kommer jeg fra Vesterålen, men dette kommer jeg tilbake til senere.

Enkelte nordnorske dialekter er kjent for å kutte ordet på slutten andre for den tjukke l`en(lengre sør i nordland). På min vesterålsdialekt er det naturlig å si "æ går å spis" istedet for å si " jeg går å spiser". Det jeg vil fram til, er at på nordnorsk bruker en ofte apokoperte endinger når vi snakker. Jeg må ærlig innrømme at dialekten min desverre er blitt noe utvasket etter at jeg flyttet til Oslo. Etter å ha jobbet i butikk der man stadig fikk beskjed om "hva var det du sa?" er det raskt mye enklere å si "det er bare å si fra om jeg kan hjelpe deg" istedet for "sei fra om æ kan hjælp te". Man føyer seg etter hvem man snakker med. Det muntlige språket vårt og desverre dialekten min er derfor etter min mening svært situasjonsbetinget. Blant annet merker jeg når jeg møter andre nordlændinger at jeg slår mer og mer tilbake til dialekten min. Men jeg må desverre innrømme at jeg selv merker at jeg selv velger å si "spiser" i enkelte situasjoner istedet for "spis" som jeg normalt ville ha sagt.

Sms, msn og nå blogg er noe som ofte gir mulighet til å bruke det muntlige språket og ikke minst dialektet også når vi skriver. Vi skriver mer "uformelt" og velger ofte å kun bruke bokstavene eller grafemene om du vil, som vi uttaler. Et eksempel på dette er at man ofte skriver "d" istedet for "det". Selv har jeg lest korektur over mappeoppgaver der jeg oppdager at jeg skriver "d" istedet for "det". Slapphet kan man si, eller at man rett og slett chatter for mye på sms og msn.

Det akademiske kvarter

2005-09-07T05:14:00.000-07:00

På diverse universitet rundt om her i landet forholder de seg til noe som kalles Det akademiske kvarter(Uio bla). Dvs at de forholder seg til 45 minutters forelesning/undervisning etterfulgt av 15 minutters pause. Dette er forsket på, og man har kommet fra til at 45 minutter er den beste tilmålte tid for at undervisningen skal gi best mulig læring....

Jeg ønsker så gjerne at dette kunne bli fulgt her hos oss også. I et klasserom med dårlig luft og dårlige luftemuligheter, er det tungt å henge tritt med forelesningene når det går langt mellom pausene.

Majas blogg

2005-09-07T00:09:00.000-07:00

Endelig fikk jeg tak i en tannlege som ikke var altfor dyr. Rotfyllingsspesialister er tydligvis noe av det dyreste ...som jeg har nevnt før var prisen hos spesialistene rundt 3500 kr og oppover...hos en vanlig tannlege fikk jeg maks pris 3500kr. Men jeg fant jeg fant en tannlege som skulle ha 1000kr pluss tillegg. Ikke ille...så i morgen klokken 14.30 skal jeg endelig få fixa jekselen for godt, og gjett hva? Jeg gleder meg til å få det overstått

Ser jeg har glemt å skrive inn tittelen på boken til Marianne Røise Kielland, den heter Kjøttsøvn. Dette er en bok som jeg virkelig vil anbefale alle å lese.

Majas blogg

2005-09-05T23:55:00.000-07:00

Endelig er tanna mi reparert...midlertidig vel og merke. Til den fine pris av 730 kr fikk jeg en midlertidig rotfylling, gjort på 10 minutter! Nå må jeg bare finne en billig tannlege slik at jeg ikke trenger blakke meg helt for å få fixet tanna for godt. Hittil har jeg fått oppgitt diverse priser....fra 3500 og oppover! God times betaling og gode penger på andres smerte!

Majas blogg

2005-09-04T06:57:00.000-07:00

Topp 5 helgelektyre....slike bøker en kan kose seg med utenom fagbøkene

1. Celine Reisen: til nattens ende
2. Bukowski :Ham on rye
3. T.C Boyle :the inner circle
4. Pollack:never mind the Pollacks
5. Marianne Røise Kielland

Majas blogg

2005-09-04T06:47:00.000-07:00

Hei

Så er heldigvis denne helga over snart. Tror jeg trygt kan kalle denne helga for en av de værste hittil i mitt liv
Tannpine tannpine tannpine. Jeg holder ut , forhåpentligvis....det er jo enda bare søndag ettermiddag..til imorn. Prisen er høy nok fra før av til at jeg som fattigstudent har råd til å betale helgetillegg til disse tannlegene også . Ringt rundt i dag og spurt etter pris på rotfylling, det varierte fra 800 kr(kommunale tannlegevakta, jeg valgte denne!)til hele 3500 kr. Vel forhåpentligvis går timene til jeg skal legge meg raskt, for dette er noe av det jæv... jeg vet om.

endelig kan jeg også blogge

2005-09-03T07:03:00.000-07:00

tjohei min første melding på bloggen min. Lørdag ettermiddag, virkelig deilig å jobbe med matte idag må jeg si. Nai slik blir det når en ikke er helt stødig og jobber nok i uka.